Kirketonearter og modale skalaer

Kirketoneartene er en samling skalaer som er nært beslektet med hverandre. De deler nemlig de samme 7 tonene. Man skulle da kanskje tro at alle kirketoneartene hørtes veldig like ut, men det er faktisk ikke tilfellet…
Les videre så skal du få se!
Og høre…

Aller først noen definisjoner:

Begrepet kirketonearter brukes om de modale skalaene vi får av en vanlig durskala

Og hva er så modale skalaer? Kort fortalt kan vi si at

…modale skalaer oppstår når vi tar utgangspunkt i en eller annen skala og starter fra ulike trinn i den skalaen.

Vi kan for eksempel spille alle tonene i c-durskalaen men starte fra tonen d. Vi kan også starte fra tonene e, f, g, a og h. Dette vil gi 7 skalaer som har de samme tonene som c-dur. Forskjellen er bare at de starter fra ulike trinn i skalaen. Siden durskalaen er bygget opp av hele og halve trinn, vil plasseringen av disse variere i de ulike variantene. Derfor vil disse skalaene ha ulik klang og karakter selv om de inneholder de samme tonene!

På tide med noen konkrete eksempler!

1. trinn – jonisk skala (ren durskala)
Her er en durskala, nærmere bestemt Bb-dur. Som vi har sett i de tidligere artiklene er durskalaen en diatonisk skala og har trinnavstandene: 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2

På kirketoneartspråket kalles denne skalaen for Jonisk skala. Den er den første av durskalaens modaliteter – ved at vi begynner på skalaens første trinn.

2. trinn – dorisk skala
Hvis vi starter på andre trinnet i durskalaen får vi denne rekkefølgen på hele og halve trinn:
1 – 1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2 – 1

Den doriske skalaen starter på durskalaens 2. trinn. Dette er en mollskala pga. av at tersen (avstanden fra 1. til 3. trinnet) er liten (1-1/2 trinn).
Kjennetegnet på denne skalaen er at 6. trinnet er hevet i forhold til en ren mollskala (eolisk skala).

3. trinn – frygisk skala
Starter vi på tredje trinnet i durskalaen får vi en frygisk skala:
1/2 – 1 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1

Den frygiske skalaen er i likhet med dorisk skala også en mollskala. Den får en helt spesiell karakter da den starter med et halvt trinn…

4.trinn – lydisk skala
Ved å starte på 4. trinnet i skalaen får vi denne rekkefølgen av trinnavstander:
1 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2

Den lydiske skalaen er en durskala med en veldig karakteristisk klang. Dette er fordi  4. trinnet er hevet. Den er ellers helt lik jonisk skala.

5. trinn – mixolydisk skala
Skalaen fra 5. trinnet i en durskala heter mixolydisk skala. Den ser og høres slik ut:
1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1

Denne skalaen er også en durskala, men den har senket 7. trinn i forhold til den joniske skalaen.

6. trinn – eolisk skala (ren mollskala)
Når vi starter fra durskalaens 6. tone får vi en ren mollskala:
1 – 1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1

Denne skalaen er den vanligste av mollskalaene, men kanskje også den minst spennende… De to andre – dorisk og frygisk – har et tydligere særpreg enn denne. Eolisk skala er «rund» og fin i klangen.

7. trinn – lokrisk skala
Den mest spesielle skalaen i kirketoneartene får vi ved å starte på det 7. trinnet i durskalaen.
1/2 – 1 – 1 – 1/2 – 1 – 1 – 1

Denne skalaen er en ren mollskala med både senket 2. trinn og 5. trinn. Det senkede 5. trinnet gir skalaen en veldig spesiell karakter. Den føles gjerne litt hvileløs og den vil gjerne «løse» seg opp til en annen skala.

En kort oppsummering:

For å summere opp litt så har vi altså 7 varianter av durskalaen. Disse kalles kirketonearter og oppstår når vi starter å spille skalaen fra ulike trinn. Da blir plasseringen av hele og halve trinn «forskjøvet» og hver av skalaene får en spesiell karakter eller klang.

Hvis vi hadde tatt en annen skala (ikke en durskala eller noen av variantene av den) og gjort det samme, så ville vi fortsatt fått modale skalaer (jmf definisjonen i starten av artikkelen). I en skala er det derfor like mange modale skalaer/varianter som der er toner… Men de skalaene kunne ikke ha smykket seg med tittelen «Kirketonearter».
Den tittelen er forbeholdt durskalaens modale skalaer!

I neste artikkel går jeg videre med flere typer skalaer, så følg med!
Vidar