I kortspillet vri-åtter kan vi bruke åtteren til å vri til fire forskjellige kortfarger. I musikken har vi også en slik «åtter» som kan vri til nye tonearter, nemlig dimakkorden. I denne artikkelen får du lære hvordan du kan bruke dimakkorden til å «vri» til fire forskjellige tonearter.
Dimakkorden
Dimakkkorden er bygget opp kun av små terser:
En dimakkord er bygget opp av kun små terser. Det er en symmetrisk akkord, og den gjentar seg selv for hver oktav.
Dimakkorden er symmetrisk, og fortsetter vi å stable små terser oppå hverandre gjentar de samme tonene seg for hver oktav. I bildet over ser vi en D-dimakkord. Den består av tonene D-F-Ab-Cb. Siden dimakkorden er symmetrisk og gjentar seg for hver oktav vil vi få samme tonene i akkorden om vi lager en:
| F-dimakkord: | F-Ab-Cb-D |
| Ab-dimakkord: | Ab-Cb-D-F |
| Cb-dimakkord: | Cb-D-F-Ab |
Dimakkorden er derfor på en måte fire akkorder i en, alt etter hvilken av akkordtone vi velger som grunntone. Disse fire akkordene vil klinge «helt» likt, men ha forskjellig grunntone.
En dimakkord + en ny tone = fire dominantakkorder
Hvis vi legger til en ny tone et halvt trinn under en av tonene i en dimakkord, får vi en dominantakkord. Nærmere bestemt får vi en dominantseptimakkord med senket none:
Ved å legge en til tone et halvt trinn under en av tonene i en dimakkord, får vi en dominantakkord.
Dette kan vi gjøre fra hver av akkordtonene:
Hver av dimakkordvariantene blir til en dominantakkord når vi legger til en ny grunntone et halvt trinn under en av tonene i dimakkorden.
- I den grønne ruten står de fire opprinnelige dimakkordene.
- I den blå ruten har jeg lagt til en ny grunntone en halv tone under grunntonen i den opprinnelige dimakkorden.
- I den røde ruten har jeg skrevet om akkorden slik at det blir lettere å lese. Det er de samme klingende tonene, men skrevet på en annen måte.
Jeg vrir til…
Hver av disse dominantakkordene leder videre til sine tonikaakkorder. Du kan lese mer om dominantakkorder her.
Bruker vi dimakkorden fra eksemplene over kan vi derfor «vri» til følgende tonearter:
En dimakkord kan lede til fire nye tonearter.
En rask oppsummering
En dimakkord som passer til en toneart kan altså brukes som brekkstang for å modulere til flere nye tonearter.
Hver dimakkord kan gjøres om til fire dominatakkorder ved å legge til en tone et halvt trinn under en av tonene i dimakkorden
I praksis vil dette si at vi fra en dimakkord kan modulere til tonearter som ligger et halvt trinn over hver av tonene i dimakkorden. I dimakkorden over har vi tonene
D-F-Ab-Cb.
Via dominantakkordene vi lager kan vi modulere til
Eb, F#, A og C
Hver av disse nye toneartene ligger et halvt trinn over en av akkordtonene i dimakkorden
Børre says
Skriveleif: G7(b9) leder til C, ikke til D :-)
Ellers en, som vanlig, super artikkel :-)
Vidar says
Hei Børre! :-)
Ja, der kan du se! Nå skal det stemme.
Takk for tilbakemelding! :-)
Nysgjerrig says
Hei. Kan du si litt om hvilken funksjon dim-akkorden får i forhold til satslære?
På forhånd takk!
Vidar says
Hei! Det var et godt spørsmål. Jeg tror faktisk at det spørsmålet fortjener en egen artikkel! :-) Blir litt for mye å forklare i dette kommentarfeltet…
Så følg med på neste artikkel, da får du «svaret» på dette! :)
Anonym says
Når kommer siste artikkel i denne serien?
Vidar says
Hei!
Den artikkelen var allerede lagt ut, men jeg hadde glemt å legge den til i serien… :-)
Nå er den linket opp not serien! Takk for tilbakemeldingen!
Vidar