3 måter å bruke spredte voicinger på når du arrangerer musikk

Har du lyst til å skrive flotte arrangementer men mangler noen enkle redskaper for å få det til? I denne artikkelen viser jeg deg 3 måter du kan bruke spredte voicinger på når du arrangerer musikk. Disse teknikkene kan brukes i alle slags sammenhenger og er veldig gode å ha i verktøykassa!

1 – som enkelt akkordundelag

Den enkleste varianten er å bruke spredte voicinger som enkelt akkordunderlag. Da skriver vi ut akkordene etter reglene for spredte voicinger og god stemmeføring og bruker dette som underlag til melodien.

Vi kan gjøre dette på to måter – med utholdte noteverdier eller med bevegelser i understemmene:

Med utholdte noteverdier

Ved denne varianten holder vi hver tone i underlaget like lenge som akkorden varer. Dette gir et enkelt, ryddig og fint akkordunderlag.
Lydeksempel – utholdte noteverdier

Oppdatert!
Det hadde sneket seg inn et b9 intervall i siste akkorden (se pilen over). Takk til Børre som tok opp dette i kommentarfeltet! Vi prøver å unngå dette intervallet mellom noen av stemmene når vi arrangerer. Det er selvsagt litt smak og behag her, men stort sett låter det bedre når vi ikke har dette intervallet.

Det var faktisk litt «tricky» å få bort det b9-intervallet og finne en annen god løsning. Det er generelt ikke så lett å få en god voicing når melodien ligger på grunntonen i en maj7 akkord. Jeg tok derfor og forandret siste akkorden til C6. Dette er også en flott tonikaakkord, og vi unngår nå b9-intervallet. Her er en versjon som jeg ble fornøyd med, men måtte gjøre endringer helt fra starten for å komme «rett» ut til slutt:

Lydeksempel – utholdte noteverdier

Med bevegelser i underlaget

Når vi lager bevegelser i understemmene vil det bli litt mer variasjon og fremdrift i arrangementet. Det vil også bli morsommere å spille stemmene.

Lydeksempel – med litt mer bevegelser i underlaget

Pass på at melodien er i fokus! Blir det for mye bevegelser i understemmene kan dette fort ta fokus. Det samme kan skje om man bruker mange sprang i understemmene. Trinnvise bevegelser vil i mange tilfeller være den beste løsningen.

2 – som rytmisk akkordunderlag

Vi kan også bruke spredte voicinger til å lage et rytmisk underlag. Da skal alle stemmene i utgangspunktet ha samme rytme. Når vi lager slike underlag blir det ikke så viktig å følge stemmeføringsprinsippene til punkt og prikke. Siden blir det litt pause mellom hver innsats kan vi tillate oss flere sprang i understemmene.

Lydeksempel – rytmisk akkordunderlag

Her er et eksempel til, med litt mer aktivitet i underlaget:

3 – som utbygging av melodien

Til slutt skal vi se på hvordan vi kan bruke spredte voicinger til å bygge ut melodien. Når vi gjør dette lar vi alle understemmene følge rytmen til melodien. Vi må passe på to ting litt ekstra når vi gjør dette:

1. Meloditonen må nå være øverste tone i akkorden. Den øverste tonen vil alltid føles som meloditonen.
2. Meloditonen vil nå høres som en av akkordtonene. Derfor må vi ta hensyn til denne tonen når vi legger ut resten av akkorden. Hvis meloditonen dobler en akkordtone kan det være lurt å prøve å finne en annen metningstone i underlaget. Vær spesielt forsiktig med dobling av tersen.

Lydeksempel – utbygget melodi

Med basisen på plass…

… er grunnlaget lagt for å kunne arrangere musikk ved å bruke spredte voicinger. I den neste artikkelserien vil jeg steg for steg vise hvordan du kan bruke alt dette for å arrangere en låt. Jeg skal se på planlegging av et arrangement, hvordan vi lager en partiturskisse med melodi og akkorder utskrevet og hvordan vi instrumenterer arrangementet. Lykke til med arrangeringen!