Da har vi kommet frem til den niende leksjonen i musikkteori.net sin vårboost, og vi er halvveis i kurset! Denne gangen skal det handle om kvintsirkelen, og hvordan vi kan bruke den når vi skal skrive musikk i ulike tonearter. I leksjon 6 så vi hvordan vi kan notere ned durskalaer ved å telle trinn og bruke løse fortegn. Dette er det veldig lurt å kunne for å forstå hvordan alt henger sammen, men nå skal vi se på en annen måte å gjøre det på. Hvis vi skal skrive masse noter i en toneart, blir det rotete om vi skal skrive inn løse fortegn for alle tonene som skal ha # eller b. I denne leksjonen får du vite hva kvintsirkelen er, og hvordan vi kan bruke den til å finne faste fortegn i en toneart.
Sortering av durskalaene
Hvis vi skriver ned alle durskalaene vi har, ser vi at mange av dem får # og b foran en del av notene. Hvis vi sorterer toneartene etter hvor mange # eller b de har, får vi følgende rekke.
#
- G
- D
- A
- E
- H
- Fiss
b
- F
- B
- Ess
- Ass
- Dess
- Gess
G-dur har altså 1#, H-dur har 5#, Ess-dur har 3b og Gess-dur har 6b.
Se videoer om dette
Video 1: Sortering av krysstoneartene
Video 2: Intro av b-toneartene
Kvintsirkelen
Hvis vi setter opp disse toneartene som i en klokke, hvor vi har b-toneartene på venstre side og #-toneartene på høyre side, får vi det oppsettet som kalles for kvintsirkelen.
Kvintsirkelen er altså bare en sortering av alle toneartene, med stigende antall # og b. Grunnen til at den heter kvintsirkelen, er at det er en ren kvint mellom alle stegene. Det er en ren kvint mellom C og G, mellom Ab og Db, mellom E og A osv.
Se video
Løse og faste fortegn
Se video
Løse fortegn
I leksjonen om durskalaen skrev vi ned skalaer med løse fortegn. Det betyr at vi skriver fortegna rett foran de notene det gjelder. Disse fortegna gjelder ut takten, og om samme tone kommer i neste takt må vi sette fortegn for den noten også. Det kan da bli mange fortegn å skrive, og det vil bli et mer rotete notebilde. Skriver vi en melodi i A-dur, skal det være kryss for F, C og G.
Faste fortegn
Når vi bruker faste fortegn, samler vi alle fortegnene fremst på noten. Disse fortegnene gjelder gjennom hele stykket, eller til det kommer en toneartsforandring. Da slipper vi å skrive inn disse fortegnene foran hver eneste tone det gjelder. I A-dur vil en melodi med faste fortegn se slik ut:
Opphevelsestegn
Dersom en midlertidig vil ha bort et fast fortegn, kan man bruke det som heter opphevelsestegn. Når man setter det foran en note, gjelder ikke det faste fortegnet for den noten. Både løse fortegn og opphevelsestegn gjelder ut den takten det står i.
Antall # og b
Vi kan bruke kvintsirkelen til å finne antall # og b i en gitt toneart. For å finne antall b i en b-toneart, teller vi på venstre side til vi kommer til den aktuelle tonearten (men tar ikke med C i tellinga da den ikke har noen fortegn). VI teller F(1) – B(2) – Eb(3) og Ab(4). Ab-dur har altså b for 4 av tonene.
For å finne antall # i en #-toneart teller vi på høyre side. H-dur har: G(1) – D(2) – A(3) – E(4) – H(5). Altså 5#.
Hvilke toner er det # og b for?
#
Det første krysset starter på tonen F. Deretter går vi med klokka for å finne resten av tonene. I D-dur, som har 2#, har vi derfor kryss for F og C. I H-dur, som har 5#, har vi derfor kryss for F, C, G, D og A.
b
Den første b-en starter på tonen H. Deretter går vi mot klokka for å finne resten av tonene. I Eb-dur, som har 3b, har vi derfor b for H, E og A. I Gb-dur, som har 6b, har vi derfor b for H, E, A, D, G og C.
Plassering av faste # og b i notesystemet
Se videoer
Faste fortegn: plassering av #
Faste fortegn: plassering av b
Som hovedregel plasserer vi fortegnene så høyt oppe i notesystemet som mulig, uten å bruke hjelpelinjer. Der er ett unntak når vi er i b-toneartene. Der setter vi b for G på på andre linjen nedenfra (se under).
#
Vi lærte over at tonene det skal være kryss for er: F-C-G-D-A-E. I den rekkefølgen. Hvis vi følger regelen om å plassere disse så langt oppe i notesystemet som mulig uten å bruke hjelpelinjer, får vi denne plasseringen:
b
Vi lærte over at tonene det skal være b for er: H-E-A-D-G-C, i den rekkefølgen. Disse skal plasserer slik i notesystemet. Legg merke til at b for G ikke er plassert oppå notesystemet, men på linja til G1. Dette er for å gjøre det så ryddig som mulig visuelt.
To eksempler
La oss skrive ned en A-dur skala. På kvintsirkelen ser vi at A er det tredje steget på kryss-siden. Den har altså 3 kryss. Det skal da være kryss for F, C og G. Vi skriver inn disse som faste fortegn etter reglene over. Deretter skriver vi ned alle stamtonene (noter på hver linje og hvert mellomrom i notesystemet) fra A1 – A2. Vi har en A-dur skala!
Til slutt skal vi skrive ned en Db-dur skala. På kvintsirkelen ser vi at Db er det 5. steget på b-siden. Det skal altså være b for 5 toner: H, E, A, D og G. Vi skriver inn disse som faste fortegn, og deretter skriver vi inn stamtonene fra D1-D2 (som er stamtonen til Dess, og som blir til Dess på grunn av de faste fortegna). Vi har en Dess-dur skala!
Se to andre eksempler på video
E-dur
Ab-dur
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Stein Høyer says
HEISAN VIDAR,
Glimrende innføring i kvintsirkelen og bruken av den! En liten kommentar til siste setning under overskriften «Kvintsirkelen», bare. Der bør det står at «Det er en ren kvint mellom C og G, mellom Ab og Db, mellom A og E osv.», altså ikke mellom E og A, hvor avstanden jo oppadstigende er en ren kvart, ikke en rent kvint. Kanskje bør du derfor presisere at en i kvintsirkelen beveger seg oppover på klaviaturet når en finner #-tonearter, mens en beveger seg nedover på klaviaturet når en finner b-tonearter?
Vidar says
Hei Stein.
Når vi går med klokka i en kvintsirkel, får vi hele tiden stigende kvinter – hele veien rundt.
Når vi går mot klokka får vi synkende kvinter, som du sier.
Ja, det kan være en fin huskeregel at når man finner b-tonearter så beveger man seg i kvinter nedover på klaviaturet, mens når man finner #-tonearter så beveger man seg i kvinter oppover.