Nå har vi vært igjennom en rekke grunnleggende emner som notasjon i g- og f-nøkkel, grunnleggende rytmer, takter, skalaer og intervaller. Før vi skal gå dypere inn i musikkteorien skal vi dekke et grunnleggende emne til: akkorder. Vi skal se på de fire vanligste treklangene vi har, hvordan vi kan bygge dem, hvordan vi kan notere dem og hvordan de høres ut.
Akkordenes byggesteiner
Se video
Treklanger er akkorder som består av tre toner. De vanligste treklangene, og de vi skal lære om i denne leksjonen, er de som er tersbaserte, det vil si at det er tersavstand mellom tonene. Vi får en ters mellom første og andre tone, og en ters mellom andre og tredje tone.
I den forrige leksjonen så vi at stor ters er ett av intervallene vi finner i durskalaen. Nå skal vi også bruke det intervallet som heter liten ters. I en stor ters er avstanden mellom tonene fire halve trinn. I en liten ters er avstanden tre halve trinn; det er altså et litt mindre intervall.
Når vi kun skal bruke store og små terser til å bygge treklanger, får vi fire ulike varianter:
Nå skal vi gå nøye igjennom alle disse fire variantene; hvilke akkordtyper det blir, hvordan de høres ut og hvordan de noteres på noter. Etter det skal vi se på hvordan disse akkordtypene kan noteres med besifringstegn.
Når vi skal notere en treklang som er tersbasert, skal vi bruke annenhver stamtone i oppstillingen. Deretter kan vi justere med kryss og b for å få det til å stemme med formelen.
Durtreklangen (4+3)
Se video
Durtreklangen består av en stor ters (4 halve trinn) + en liten ters (3 halve trinn). Vi kan derfor si at durtreklangsformelen er 4+3.
C-dur
Her har jeg satt inn stamtonene fra C i tersavstand (annenhver tone. Da får vi stamtonene C-E-G. Deretter teller jeg trinn for å se om det stemmer med formelen. Mellom C-E er det 4 halve trinn. Mellom E-G er det tre halve trinn. Det stemmer, og vi har derfor en C-durtreklang.
E-dur
Her har jeg satt opp stamtonene fra E i tersavstand (annenhver tone). Vi får derfor stamtonene E-G-H. Deretter teller jeg trinnene for å se om det stemmer med durskalaformelen. Mellom E og G er det 3 halve trinn. Her skulle vi hatt 4, og derfor må G-en heves med et halvt trinn – og vi får Giss. Videre teller vi fra Giss til H og finner at det er tre halve trinn. Det stemmer. Da har vi funnet ut at E-dur består av tonene E-Giss-H.
Molltreklangen (3+4)
Se video
Molltreklangen består av en liten ters (3 halve trinn) + en stor ters (4 halve trinn). Vi kan derfor si at molltreklangsformelen er 3+4.
D-moll
Vi begynner med å sette opp stamtonene i tersavstand fra D: D-F-A. Deretter teller vi halve trinn for å se om det stemmer med formelen (3+4). D-F: 3 trinn. F-A: 4 trinn. Det stemmer og vi har dermed en D-moll treklang med tonene D-F-A.
Ess-moll
Vi starter igjen med stamtonene. Ess bygger på stamtonen E, så da blir de to neste stamtonene vi skal bruke G og H. Deretter teller vi tre trinn fra starttonen. Da kommer vi til den svarte tangenten mellom F og G. Siden vi skal bruke stamtonen G, må vi senke den et halvt trinn og notere en Gess. Vi teller videre fra Gess og når vi kommer til 4 halve trinn så har vi havna på den svarte tangenten mellom A og H. Siden det er stamtonen H vi skal bruke, må vi sette b for den. Ess-moll består dermed av tonene Ess-Gess-B.
Forstørra treklang (4+4)
Se video
Den forstørra treklangen består av to store terser. Formelen for en forstørra treklang blir derfor 4+4 halve trinn.
D-forstørra treklang
Vi starter som vanlig med å notere ned stamtonene vi skal bruke. Da får vi D-F-A. Deretter teller vi trinn og justerer med # eller b. Fire halve trinn opp fra D blir til den svarte tangenten mellom F og G. Vi skal bruke stamtonen F, så da blir det den som får et kryss. Videre fra Fiss teller vi fire halve trinn og kommer til den svarte tangenten mellom A og H. Vi skal bruke stamtonen A, og må da sette kryss for den. D-forstørra treklang består altså av D-Fiss-Aiss.
F-forstørra treklang
Stamtonene blir F-A-C, og vi teller for å se om vi må ha på noen kryss eller b. Fire halve trinn opp fra F blir A, så det stemmer så langt. Fire halve trinn opp fra A blir Ciss (vi bruker stamtonen C). F-forstørra er derfor F-A-Ciss.
Forminska treklang (3+3)
Se video
Til slutt skal vi se på den forminska treklangen. Den består av to små terser, og vi kan derfor si at formelen til en forminska treklang er 3+3 halve trinn.
E-forminska treklang
Stamtonene blir E-G-H. Vi teller trinn: 3 halve trinn opp fra E blir G, så det stemmer så langt. 3 halve trinn opp fra G blir B (siden vi skal bruke stamtonen H). E-forminska blir derfor notert: E-G-B.
Ess-forminska
Til slutt skal vi se på Ess-forminska. Jeg tar med denne fordi den er litt spesiell når det gjelder å sette på fortegn. Ess er jo bygget på stamtonen E, så de to neste blir G og H. Tre halve trinn opp fra Ess blir Gess, og tre halve trinn opp fra Gess blir A. Men her skal vi egentlig bruke stamtonen H, og den ligger jo et helt trinn over A! Vi kan løse dette på to måter.
Versjon 1: Den ene måten er å bare notere A, selv om det på noten da ikke kommer visuelt fram at det er en ters. Gess ligger på G-linja og A ligger på mellomrommet rett over. Dette er helt mulig å gjøre, og det blir greit å lese.
Versjon 2: Den andre måten er å bruke en spesialnotasjon som kalles dobbelt-b. Det betyr at vi setter to b-er foran H-en, og den skal da senkes to halve trinn. Vi kan også gjøre det samme med kryss, og da får vi dobbeltkryss.
Hvilken av disse du velger, er helt opp til deg. Den første versjonen vil være lettere å lese, og vil nok foretrekkes av mange. Den andre versjonen er mer «korrekt» visuelt for å vise at det er en tersbasert treklang.
Det er også mulig å lage dobbeltkryss. Det noteres som en X foran noten. Det fungerer på samme måten som dobbelt-b, ved at den teller som to halve trinn (ett helt trinn).
Besifringstegn
Besifringstegn brukes for å angi hvilke akkorder som skal brukes på et musikkstykke. Det noteres vanligvis over notene, og består av bokstaver, tall og ulike tegn. Vi skal nå se på hvordan disse fire treklangene vi har sett på i dag kan noteres med besifringstegn.
Dur
Durakkorder noteres ved kun å bruke grunntonen sitt navn. C-dur noteres med en stor C, A-dur noteres med en stor A. Når vi bruker toner med kryss eller b, som Aiss og Ess, bruker vi et internasjonalt oppsett hvor vi setter bokstaven først, og så et kryss eller b bak. Aiss noteres A#, og Ess noteres Eb når vi jobber med besifring.
Moll
Mollakkorder noteres på samme måte som dur, men vi setter en liten m bak notenavnet. C-moll noteres derfor Cm. Ess-moll som Ebm, Aiss-moll som A#m.
Det finnes også tradisjoner hvor man legger på en liten minus bak notenavnet. Da vil C-moll noteres C-. Begge deler er for så vidt vanlige, men her i landet er nok en liten m bak notenavnet det mest brukte.
Forstørra
Forstørra akkorder noteres ved å sette en + bak notenavnet. C-forstørre blir C+, Aiss-forstørra blir A#+ og Ess-forstørra blir Eb+.
Det er også mulig å notere forstørra akkorder ved å sette ordet aug (augmented – forstørra) bak notenavnet: Caug, A#aug, Ebaug.
Forminska
Forminska akkorder noteres ved at man setter en liten runding bak (og litt opp for) notenavnet. C forminsket blir C°, Aiss forminska blir A#° og Ess forminska blir Eb°.
Det er også mulig å notere forminska akkorder ved å sette ordet dim (diminished – forminska) bak notenavnet: Cdim, A#dim, Ebdim.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Stein Høyer says
En liten «trykkleif» i setningen under første video i avsnittet «Molltreklangen (3+4)», men den er det sikkert noen andre som har informert deg om…
Vidar says
Hei Stein. Ja, se der ja. Nå er det rettet opp. Tusen takk for at du sier fra :)