Et intervall i musikken er avstanden i tonehøyde fra en tone til en annen. I denne leksjonen skal vi se på hvilke intervaller vi finner i durskalaen, når vi går fra grunntonen og opp til en av de andre tonene i skalaen. Hvert av disse intervallene har et navn, og hvert av intervallene har sin særegne klang. La oss komme i gang.
Video: introduksjon til intervallene
Intervallene
Vi skal i denne leksjonen se på durskalaens intervaller. Det betyr alle intervallene fra durskalaens grunntone og opp til en av de andre tonene i skalaen. Dette vil kun gi oss et utvalg av de intervallene som finnes, men det blir mer oversiktlig og gir oss et godt utgangspunkt for å lære om resten av intervallene senere.
Se video om durskalaens intervaller
I denne gjennomgangen bruker jeg F-durskalaen som eksempel. Man kan overføre dette til en hvilken som helst durskala, men navna og klangkvaliteten i intervallet vil være likt.
For at du skal kunne kjenne igjen intervallene når du hører dem, har jeg tatt med en hjelpemelodi til hvert intervall. Hvis du spiller hjelpemelodien, vil de to første tonene i melodien danne intervallet. Finn gjerne egne hjelpemelodier om du ønsker det.
1. Prim
Prim er avstanden i tonehøyde fra en den første tonen i skalaen (grunntonen – blå) til den første tonen i skalaen (rød), og det er jo den samme tonen. Det betyr at der ikke er noe avstand i det hele tatt, men det kalles fortsatt et intervall og det intervallet har et navn – prim.
Avstand i trinn: 0 trinn
Hjelpemelodi: Se min kjole.
2. Sekund
Sekund er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den andre tonen i skalaen. I vårt eksempel blir det fra F-G.
Avstand i trinn: 1 helt trinn / 2 halve trinn
Hjelpemelodi: Lisa gikk til skolen.
3. Ters
Sekund er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den tredje tonen i skalaen. I vårt eksempel blir det fra F-A.
Avstand i trinn: 2 hele trinn / 4 halve trinn
Hjelpemelodi: Alle fugler små de er.
4. Kvart
Kvart er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den fjerde tonen i skalaen. I vårt eksempel blir det fra F-B.
Avstand i trinn: 2 1/2 trinn / 5 halve trinn
Hjelpemelodi: Amazing Graze.
5. Kvint
En kvint er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den femte tonen i skalaen. I vårt eksempel blir det fra F-C
Avstand i trinn: 3 1/2 trinn / 7 halve trinn
Hjelpemelodi: Bæ bæ lille lam.
6. Sekst
En sekst er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den sjette tonen i skalaen. I vårt eksempel blir det fra F-D.
Avstand i trinn: 4 1/2 trinn / 9 halve trinn
Hjelpemelodi: Du grønne glitrende tre goddag.
7. Septim
En septim er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den sjuende tonen i skalaen.
Avstand i trinn: 5 1/2 trinn / 11 halve trinn
Hjelpemelodi: Refrenget på take on me.
8. Oktav
En oktav er avstanden fra grunntonen i en durskala og opp til den åttende tonen i skalaen. Da er vi tilbake til grunntonen men en oktav opp.
Avstand i trinn: 6 trinn / 12 halve trinn
Hjelpemelodi: Over the rainbow.
Store og rene intervaller
Intervallene kan være store, små, rene forminska eller forstørra. Når vi jobber med durskalaens intervaller slik som i denne leksjonen, fra grunntonen og opp til ett av de andre trinnene, får vi bare de store og rene intervallene. Da blir det litt mindre å holde styr på nå i starten, og vi får et godt grunnlag for å lære om de andre variantene senere.
Tilfeldighetene har gjort det slik at når vi bygger intervaller på durskalaen, blir alle intervallene som har «s» i navnet store og alle de andre rene.
Intervallene med «s» i navnet er: Sekund, ters, sekst, septim. I durskalaen er disse store, og vi sier: Stor sekund, stor ters, stor sekst og stor septim.
Intervallene uten «s» i navnet er: Prim, kvart, kvint og oktav. I durskalaen er disse rene, og vi sier: Ren prim, ren kvart, ren kvint og ren oktav.
Se video om store og rene intervaller
Notere ned intervaller
Det er flere måter å gå frem på når du skal notere ned intervaller. Du kan telle antall hele/halve trinn fra starttonen, eller du kan notere ned durskalaen fra starttonen og så gå til det tonen i skalaen intervallnavnet angir. Begge deler fungerer fint, men jeg holder en liten knapp på å bruke durskalaen. Da får du samtidig bedre innsikt i skalaen og tonearten du jobber i.
Her skal jeg gi noen eksempler på begge metodene.
Metode 1 – telle trinn
Notere en ren kvint opp fra ass
Når du skal finne frem til et intervall ved å telle trinn, kan det være lett å rote litt med hvilken stamtone du skal bruke. Her er et eksempel: La oss si at vi skal notere en ren kvint (7 halve trinn) fra Ass. Hvis vi teller 7 halve trinn opp fra Ass, kommer vi til den svarte tangenten mellom D og E. Er det da Diss eller Ess vi skal notere?
For å få riktig stamtone kan du telle på stamtonene, og så sette på det krysset eller den b-en vi skal ha på riktig stamtone. Ass er stamtonen A med b foran. Kvinten er den femte tone i skalaen. Teller vi på stamtonene (C-D-E-F-G-A-H | C-D-E osv) får vi da: A er første tone – H er andre tone – C er tredje tone – D er fjerde tone og E er femte tone. Vi skal da bruke stamtonen E og det blir da Ess (og ikke Diss)
Notere en stor septim opp fra D
Vi teller 11 halve trinn opp fra D og kommer til den svarte tangenten mellom C og D, altså Ciss eller Dess. Hvis vi teller på stamtonene får vi: D er første tone, E er andre tone, F er tredje tone, G er fjerde tone, A er femte tone, H er sjette tone og C er sjuende tone. Da bruker vi stamtonen C, og vi får Ciss.
Metode 2 – bruke durskalaen
Notere ned en stor sekst opp fra G
Vi starter med å skrive ned G-dur skalaen. Dette kan kanskje ta litt tid i starten, men etter hvert vil det gå mer eller mindre automatisk. Se leksjonen om durskalaen om du trenger å repetere dette. Når skalaen er notert ned teller du opp til den sjette tonen i skalaen. Husk at grunntonen regnes som den første tonen i skalaen. Da ser du at du kommer til tonen E. En stor sekst opp fra G er altså opp til E.
Notere en ren kvart opp fra Ess.
Vi starter med å skrive ned Ess-durskalaen. Deretter teller vi oss frem til den fjerde tonen og ser at det blir en Ass. En ren kvart opp fra Ess blir altså opp til tonen Ass.
Til denne leksjonen har jeg også laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke øvelser og oppgaver du kan trene deg på. Til oppgavene følger det også med fasit og videoer som viser deg tips og råd til hvordan du kan løse dem. For å få tilgang til oppgaveheftet må du være registrert på kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du må levere noe :)
Stein Høyer says
HEISAN VIDAR !
Kan det være at fasit-svarene på musikkeksemplene 7 og 10 i oppgave 4 er byttet om? For meg høres det i alle fall ut som det intervallet som spilles i eksempel 7 er en ren kvint, mens det intervallet som spilles i eksempel 10 er en ren kvart. Kan hende er det simpelthen bare jeg som hører feil?
Vidar says
Heisann. Ja, det stemmer det! 7 er kvint og 10 er kvart. Tusen takk for tilbakemeldingen, skal få ordnet det så fort som mulig i fasiten.
Frank Moe says
Bare noen små skrivefeil ellers er kurset fint
Geir Thorvaldsen Breimo says
Hei, ble litt forvirret nå. I Leksjon 7 – video 6 – fasit 2-3 sier du «..for store og reine intervall finner vi kun i durskalaen..» Nå trodde jo jeg at sekunden i mollskalaen var et stort intervall og at kvart og kvint var rene også der. Var det en forsnakkelse eller tolker jeg det utenfor den konteksten det var ment?
Vidar says
Heisann. Ja, det er rett det, at der er store og rene intervaller i mollskalaen også.
Det jeg mente var at vi i durskalaen kun finner store og rene intervaller (fra grunntonen og opp til ett av de andre trinnene).
Vi finner selvsagt store og rene intervaller i andre skalaer også :)
Vigdis says
Hei! Endelig en side som går grunnleggende til verks i musikkteori. Topp! Jeg trenger musikkteori for dummes og det betyr også at jeg har et par spørsmål. Kunne du skrive hva forstørret, forminsket, ren, stor betyr/innebærer? Jeg lurer også på hvorfor man må telle til hhv 7 og 11 inkl. halvtoner i eksemplene du gir. Det blir et par trinn i forklaringen du har hoppet over som jeg (og kanskje flere?) trenger for å forstå.