I denne videoen får du lære en super øvelse for å trene opp et treffsikkert gehør. Å trene opp gehøret tar tid. Som med enhver ferdighet du skal lære deg, må du invistere tid, tid og litt mere tid for å oppnå gode resultater. Det kan selvfølgelig også hjelpe med noen gode og velprøvde øvelser. Denne øvelsen kan du jobbe med (nesten) når og hvor som helst. Har du stemmen din med deg, er det bare å sette igang.
Se under videoen for noen gode tips og råd!
Slik får du et treffsikkert gehør!
Noen øvetips
Hvis du synes det er litt vanskelig å treffe de tonene jeg viser til i videoen har jeg et par tips her:
1 – tell på trinntall
I øvelsen skal du synge grunntone – kvint – ters, det vil si trinn 1 – 5 – 10 i en dur eller mollskala.
Begynn med å synge på trinn fra 1 til 5
1-2-3-4-5
Så kan du gjenta 1 og 5 noen ganger:
1-5-1-5-1-5-1… osv
Så kan du telle helt opp til 10, og holde tonene 1, 5 og 10 litt lenger. Lytt godt på tonene, og prøv å «lagre» lyden av dem.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10
Så kan du prøve å synge tonene alene, uten trinnene i mellom:
1-5-10-5-1-5-10 osv.
2 – bruk et piano (eller et annet instrument)
Spill tonene på et piano, og prøv å «lagre» lyden av dem. Gi deg god tid når du så:
– synger 1.trinn
– hører for deg 5. trinn
– synger 5. trinn
– hører for deg 10. trinn
– synger 10. trinn
osv…
Ikke fall for fristelsen å spille en og en tone før du synger den. Spill heller hele øvelsen på piano og lytt godt til tonene. Så prøver du å synge tonene uten å bruke pianoet. Eventuelt kan du bruke pianoet for å sjekke at du treffer rett, men det bør være etter at du har sunget tonen.
Forenkle øvelsen
Hvis du synes at denne øvelsen er for vanskelig, kan du du forenkle den litt. Begynn med mindre intervall, og utvid etterhvert.
Grunntone – ters – kvint (1-3-5) kan være et utgangspunkt. Så kan du kanskje utvide til grunntone – ters – oktav (1-5-8).
Utvid intervallene etterhvert som du mestrer det du øver på.
Lag egne mønstre
Lag gjerne egne mønstre. Utfordre deg selv med noen vanskelige intervall, og øv på mønsteret til du mestrer det skikkelig. På denne måten kan du egentlig gjøre øvelsen så krevende du bare ønsker.
Bjørn Borgund says
Da jeg var liten var min store drøm å bli «spellemann». Min bestefar som spilte fiolin tok meg med på noen konserter, da jeg var eneste barnebarnet som likte det. Da jeg var 7 år fikk jeg en kraftig hjernerystelse. Det utviklet seg til en dramatisk betennelse, er jeg blitt fortalt. I ettertid er det vanskelig å fastslå om jeg før dette var musikalsk, eller om jeg bare var fascinert av min bestefars ferdigheter og forestillingene jeg opplevde. Uansett, så har jeg etter dette ikke kunnet ta en tone. Alle prøver å overbevise meg om at det bare er mangel på øvelse. Selv opplever jeg det som å trene på løping etter at bena er amputert. Når andre i forsamlinger synger så bare mimer jeg med. Skulle så veldig gjerne ha vært delaktig i dette glade fellesskapet. Selv tror jeg at hjernerystelsen ødela noe, permanent. Men ingen støtter meg i dette. Noen som har noe kunnskap eller erfaring rundt dette?