- 2-5-1-progresjonen: en viktig byggestein i musikken
- Slik kan du bruke 2-5-1-progresjoner
2-5-1-progresjonen er en av de mest brukte akkordprogresjonene vi har. Spesielt innen jazz, pop og rock er den mye brukt. I denne artikkelen får du lære hvordan denne progresjonen er bygget opp og hvordan vi kan bruke den i dur- og molltonearter.
Hva er en 2-5-1-progresjon?
2-5-1-progresjonen er en utvidelse av 5-1-progresjonen, hvor vi har en dominantakkord (5. trinn) som leder tilbake til tonika (1. trinn).
Her er et eksempel i C-dur:
G7 – Cmaj7
5-1-progresjon hvor dominantakkorden (5. trinn) leder til tonikaakkorden (1. trinn)
Hvis vi setter 2. trinnsakkorden foran, får vi den kjente 2-5-1-progresjonen. Den leder flott inn mot 1. trinnsakkorden i rekken vår.
Dm7 – G7 – Cmaj7
2-5-1-progresjonen. Dm7 - G7 - Cmaj7 danner en 2-5-1-progresjon.
Denne akkordrekken er veldig mye brukt i pop/rock og jazzmusikken. I klassisk musikk finner vi gjerne varianten 4-5-1, som har omtrent samme funksjon som 2-5-1 progresjonen. 2. trinnet er paralelltonearten til 4. trinnet, og vi kan derfor bruke disse om hverandre i mange tilfeller.
Vi ser at 2. trinnet er en mollakkord og 5. trinnet en durakkord. Dette gjelder både om vi er i en durtoneart eller i en molltoneart.
2-5-1-progresjon i molltonearter
Hvis vi ser på skalaakkorder hentet fra en molltoneart – Dmoll – ser vi at vi vi får senket kvint på 2. trinnsakkorden (m7b5) og at 5. trinnesakkorden er i moll:
I moll får vi senket kvint på 2. trinnsakkorden. Vi får også en mollakkord på 5. trinnet. Det er vanlig å beholde den senka kvinten på 2. trinnet og å gjøre om 5. trinnsakkorden til en durakkord.
Det er vanlig å gjøre om 5. trinnsakkorden til en durakkord slik at den fungerer dominantisk.
Den senka kvinten i 2. trinnsakkorden har vi gjerne med, da den er med på å forsterke at vi er i en molltoneart.
Av samme grunn er det vanlig å legge til b9 på 5. trinnsakkorden når vi er i en molltoneart.
En 2-5-1-progresjon i D-moll vil da kunne bli:
Em7(b5) – A7(b9) – Dm7
Egentlig er det en dominantrekke.
Vi kan også finne den samme rekken ved å jobbe oss bakover fra tonika ved hjelp av dominanter:
Vi kan starte med F som tonika. Så kan vi sette dominanten til F foran, nemlig C7:
C7 – F
Dominanten til C er G7. Hvis vi gjør denne dominanten om til moll får vi Gm7:
Gm7 – C7 – F
2-5-1-progresjonen består derfor av to dominanter som leder inn mot tonika, der den første dominanten er gjort om til en mollakkord.
I jazzmusikken er det vanlig å sette sammen flere 2-5-1-progresjoner i ulike tonearter til en lenger akkordprogresjon. Dette gir fremdrift og fin tonal variasjon. I neste artikkel skal vi se på vanlige måter å lenke sammen 2-5-1-progresjoner på.
Fredrik W. Brunstad says
Utrolig fin side for oss lekfolk innen musikkteori! Stå på med arbeidet. I avsnittet «Egentlig er det en dominantrekke», gjør du G7 om til Gm7 – ligger det et logisk ressonement bak det? Eller er det noe en kan bare gjøre for en ønsket rekke?
Vidar says
Takk for tilbakemelding!
Når det gjelder G7 –> Gm7:
Vi står fritt til å bytte mellom dur og moll i akkorder hvis det passer med melodien. En durseptimakkord vil ha sterkere ledeeffekt til sin tonika enn en mollseptimakkord fordi durtersen og septimen fungerer som ledetoner (løser seg opp med et halvt trinn). Hvis vi gjør den om til moll vil ikke tersen fungere like godt som ledetone. Men akkorden vil likevel beholde noe av sin ledeeffekt.
Så hvis vi har en dominatrekke som ser slik ut:
A7 – D7 – G7 – C7 – Fmaj7.
Kan vi gjerne bytte ut noen akkorder til moll:
Am7 – D7 – Gm7 – C7 – Fmaj7
eller
A7 – Dm7 – Gm7 – C7 – Fmaj7.
osv…
Det er nok finest om den siste akkorden før vi lander på Fmaj7 er i dur, slik at vi virkelig føler at vi leder til og «lander» i F.
Øverst på siden kan du se skalaakkordene til C-dur. Vi ser at 2. trinnet blir moll og 5. trinnet blir dur når vi kun bruker toner fra C-dur skalaen. Hvis vi lager en dominantrekke frem til C får vi:
D7 – G7 – Cmaj7
D7 har tonen F# som ters, og denne tonen finner vi ikke i C-dur.
For å gjøre akkordene enda mer kompatible med skalaen og for å virkelig understreke at vi er i C-dur kan vi gjøre om D7 til Dm7. Da bruker vi kun toner fra C-dur i akkordene. Vi har gått litt på kompromiss med ledetonen til D7, men det viktigste er at G7 er i dur.
Dm7 – G7 – Cmaj7.
Dette blir da akkordene vi finner på 2. 5. og 1. trinnet i C-dur – og vi kan kalle progresjonen for en 2-5-1 – progresjon.
Ble det noe klarere? :-)
Fredrik W. Brunstad says
Tusen takk. Setter pris på svar. Ble absolutt klarere.