Hvor og hvordan kan jeg bruke modulasjon i musikken?

I denne serien har du lært masse om modulasjon. Nå skal du få noen eksempler på hvordan du kan bruke det du har lært om modulasjoner når du skriver eller arrangerer musikk.

1 – trapperefreng

Dette er kanskje den aller mest kjente måten å bruke modulasjon i musikken på. Den er mye brukt i populærmusikken og kanskje spesielt i grand prix! :-)

Mot slutten av låten gjentas refrenget en eller flere ganger. For hver gang refrenget gjentas flyttes det et helt eller halvt trinn opp. På den måten vil lytteren føle at musikken «åpner» seg eller tar litt mer av for hver gang. Den følelsemessige effekten ved å modulere et helt eller halvt trinn opp kan være ganske sterk, og gir gjerne låten det lille ekstra mot slutten.

Vi kan modulere direkte opp til den nye tonearten, eller vi kan legge inn noen ledeakkorder foran. Hvis vi legger inn noen akkorder foran den nye tonearten bruker vi stort sett dominantakkorder, og ofte bare en:
Hvis et refreng går i D-moll kan vi modulere opp til Eb-moll på flere måter:
Dm –> Ebm
Dm – Bb7 –> Ebm
Dm – Fm – Bb7(b9) –> Ebm

2 – modulere til dominanten

Et veldig mye brukt tonalt utsving er å modulere til dominanten i en toneart. Denne leder så videre tilbake til tonika. Som eksempel kan vi se på «Nøtteliten bor i toppen av et tre». Midt ute i melodien modulerer den til dominanten på denne måten:

3 – skifte toneart mellom to deler i et musikkstykke

En veldig fin effekt kan vi oppnå ved å modulere til en ny toneart når vi går til en ny del i musikken. Kanskje den mest brukte varianten i populærmusikken er å modulere til en ny toneart når man kommer til mellomspillet. Så kan mellomspillet lede tilbake til hovedtonearten igjen, gjerne via en fin dominatrekke.

Her er et eksempel på en musikalsk form med modulasjoner:
Intro
Vers
Vers
Refreng
Vers
Refreng
Mellomspill/Bridge (i en ny toneart)
Refreng
Refreng (med trappemodulasjon?)

4 – sekvensmodulering

Når vi sekvenserer en melodibit betyr det at vi gjentar den samme melodibiten, men starter fra en annen tone. Vi kan ha diatonisk sekvensering og kromatisk sekvensering. Ved diatonisk sekvensering bruker vi bare toner og akkorder fra den tonearten vi er inne i. Da har vi ikke med modulasjon å gjøre:

Ved kromatisk sekvensering beholder vi samme trinnavstand mellom tonene i melodien. Det kan derfor komme inn toner som vi ikke finner i den opprinnelige tonearten. I eksempelet under starter vi i G-dur. Så spiller vi første takten på nytt men fra tonen A. Vi beholder akkurat de samme avstandene mellom tonene og det betyr at vi får inn tonen C#. Vi har dermed modulert til en ny toneart – nemlig A-dur.

(Det kan også diskuteres om vi i dette eksempelet egentlig modulerer via A-dur til D-dur, som er dominanten i G.)

Hvordan bruker du modulasjoner i musikken?

Del det gjerne med oss i kommentarfeltet!