Sammen med melodien danner kompstemmene rammene til arrangementet. Hvis melodien og kompet fungerer godt sammen så vil mye av det andre i arrangementet komme av seg selv. I denne artikkelen vil jeg dele med deg 5 tips til hvordan du kan lage gode kompstemmer
Under kan du laste ned det eksempelet jeg bruker i denne artikkelen. Jeg har tatt utgangspunkt i partiturskissen fra forrige artikkel og bearbeidet den videre for kompet (bass og trommer).
[mp3j track=»https://www.musikkteori.net/wp-content/uploads/2011/05/maur-i-matpakka-mel-komp.mp3″ title=»hør hvordan kompet og melodien høres ut» flip=»y»]
1 – melodien i sentrum
Det viktigste av alt er at kompstemmen skal bygge under melodien. I A-delen kan du se at jeg er sparsommelig med hva kompet gjør. Bassen har stort sett basstoner på 1 og 3, trommene har et enkelt swingkomp på ridecymbalen. I slutten av takt 2 og 4 har melodien litt pause, og da er det rom til at bassen får litt mer bevegelse.
I takt 2 og 4 har bassen litt mer bevegelse. Her har melodien pause.
I første og andre hus er det mer rom til kompet, og her har bassen og trommene fått litt mer interessant å styre med.
I første og andre hus er kan kompet få litt mer spennende å gjøre.
I B-delen inviterer melodien til litt mer rytmiske sprell, og dette følges opp med en litt mer groovy kompstemme.
I B-delen inviterer melodien kompet med seg på litt mer groovy rytmer
2 – frihet til musikerne
Sannsynligvis er de som skal spille kompstemmene også bedre til å lage kompstemmer enn arrangøren. Derfor er det viktig å legge inn litt frihet til musikerne. Det er vanlig å legge inn akkorder i både basstemmen og gitar/pianostemmene. På den måten kan musikerne selv ta egne valg når de komper.
Samtidig kan det være veldig greit å skrive inn et forslag til hvordan det kan spilles. I trommestemmene skriver man gjerne inn forslag til en trommegroove på et par takter. Så kan man bruke taktrepetisjonstegn for å vise hvor lenge denne grooven skal vare.Da får musikerne et innblikk i hvordan arrangøren har tenkt, og kan bygge videre på dette.
Forslag til trommegroove skrives gjerne over et par takter. Så bruker man taktgjentagelser for å vise hvor lenge den varer.
3 – gjør det oversiktlig
Siden kompnotene ofte er ment som veiledende, trenger musikerne notene mer for å få oversikt over delene. Tenk derfor på å lage kompstemmene mest mulig lettlest.
- Bruk gjerne 4 takter pr. linje slik at det er lett å følge periodene.
- Begynn nye deler på starten av en linje
- Skriv gjerne inn stikknoter til andre instrumenter hvis det kan gjøre det lettere for musikerne å orientere seg.
Stikknoter på hva andre instrumenter spiller kan gjøre det lettere å orientere seg.
4 – lag morsomme og varierte stemmer
Det skal ikke så mye til før en stemme blir morsommere å spille. Her er noen forslag:
- Legg inn «breaks» der grooven stopper opp
- Legg inn noen «fills» eller småsoloer – skriv gjerne «Solo» over noten! :-)
Små soloer eller variasjoner kan gjøre det mye morsommere å spille en kompstemme. Skriv gjerne «Solo» over noten! :-)
- Lag variasjon mellom de ulike delene
Det skal ikke så mye til. Mellom A- og B-delen i «Maur i Matpakka» er det en tydelig variasjon i grooven, men kan du se variasjonen i trommestemmen mellom den første og den siste A-delen?
5 – passelig mye informasjon i stemmene
I tråd med å lage oversiktlige og lettleste stemmer, bør vi tenke på hvor mye informasjon vi tar med i stemmene.
I trommestemmen på A-delen er der skrevet inn en enkel ridecymbalstemme. Over noten står det «Lett swing». Trommisen kommer nok til å bruke både basstrommen og skarptrommen inn i mellom, men det trenger ikke å noteres ned. Dette er en vanlig måte å notere swing på.
Med en så enkel trommestemme er det lett å orientere seg og det inspirerer til å ta egne initiativ. Viktige markeringer i melodien eller andre instrumenter kan skrives inn i trommenoten. På den måten kan trommene være med på det som skjer uten at notene blir for tettpakket.
På slutten av B-delen har trommene notert inn melodirytmen. Da kan trommisen være med på å markere viktige elementer i arrangementet.
Når vi skriver til kompinstrumenter som spiller akkorder, kan vi skrive inn akkordskjemaet over noten. I tillegg kan vi ta med viktige breaks, toner, småsoloer osv. I mange tilfeller er dette nok. Vi kan også skrive ut hele stemmen slik som jeg har gjort i basstemmen på Maur i Matpakka.
Hvor mye man skriver inn i noten kommer også an på hvem man skriver til. Hvis man skriver til profesjonelle musikere trenger man ikke ta med så mye. Da holder det kanskje med akkordskjema og noen antydninger til markeringer osv. Skriver man for amatørmusikere kan det være man vil skrive ut hele stemmen og ta med akkordskjema i tillegg. Da står musikeren fritt til å spille det som står eller å legge til egne ideer.
Legg igjen en kommentar