Lær deg diatonisk reharmonisering!

I denne artikkelen skal du få lære om diatonisk reharmonisering. Dette er et mer avansert harmoniseringsprinsipp enn vi har jobbet med tidligere i denne serien, men det er forholdsvis enkelt å lære seg. Resultatet kan bli flotte harmoniske partier med en egenartet klang. Dette er et prinsipp som er fint å krydre med inn i mellom, for å skape litt mer bevegelse og variasjon i akkordrekken!

Som et eksempel skal jeg bruke de fire første taktene på «Over the Rainbow». Her er først en harmonisering der jeg har brukt reglene i vi har lært i de forrige artiklene:

Nå skal vi se på hvordan vi kan bruke diatonisk reharmonisering for å variere denne akkordrekken. Vi skal følge fire enkle steg:

1 – Finn en landingstone

Det første vi skal gjøre er å finne en landingstone i melodien. Dette kan være et sted hvor melodien naturlig lander, for eksempel ved slutten av en frase.

2 – Harmoniser landingstonen

Når vi har funnet landingstonen må vi harmonisere denne på en god måte. Bruk gjerne en av hovedtreklangene her! I vårt eksempel passer det bra å bruke 1. trinnsakkorden – tonika – på landingstonen.

3 – Led inn til landingstone

Nå skal vi finne en akkord som leder inn mot akkorden vi valgte på landingstonen. Det er mange måter å gjøre dette på. Når vi jobber med diatoniske akkorder (akkorder bygget kun på skalatonene) fungerer følgende regel bra:

Ledeakkorden bør inneholde to eller flere toner som er forskjellig fra landingsakkorden

Dette vil gi en følelse av oppløsning når vi lander, og fungerer bra i de fleste tilfellene. Vi kunne også brukt dominantprinsippet og funnet den akkorden som er dominanten til landingsakkorden. Det som er viktig her er at vi bruker diatoniske akkorder – dvs. akkorder som vi kan bygge fra toner i skalaen.

I vårt eksempel passer det bra å bruke G. Denne akkorden har to toner som er forskjellig fra C. Den er også dominanten til C og da vil vi få en god ledeeffekt. Vi skal på slutten av artikkelen se hva som skjer om vi bruker andre ledeakkorder.

4 – Harmoniser «bakover» fra landingstonen

Når vi har funnet ledeakkorden må vi finne ut på hvilket trinn i akkorden meloditonen er. I vårt eksempel er meloditonen tersen i G. Deretter harmoniserer vi alle meloditonene foran på samme måte:

Vi beholder meloditonen på samme plass i akkorden

I vårt tilfelle skal da meloditonen være tersen i akkordene. Hvor langt bakover vi vil jobbe oss kan vi vurdere når vi hører på resultatet. I dette eksempelet jobber jeg med helt bak til den andre tonen i melodien:

Her har jeg satt på igjen de akkordene vi begynte med helt i starten (øverste figur) med vår reharmonisering som en krydder (i firkanten).

Noen varianter

Ulike ledeakkorder vil føre til at meloditonen kommer på ulik plass i akkorden. Dette vil gi forskjellige akkorder når vi jobber oss fremover.

Her er et eksempel der jeg har valgt Em som ledeakkord. Meloditonen ligger her på kvinten i akkorden. Da får vi denne akkordrekken:

Når vi jobber med treklanger og melodien som en av akkordtonene har vi bare tre varianter – meloditonen på grunntonen, tersen og kvinten.

Ved fireklanger får vi fire varianter. Vi kan også tøye dette enda lenger og bruke flere øvre terstrinn.

Her er et eksempel der jeg har brukt Am som ledeakkord. Meloditonen blir da 9-eren i akkorden. Dette gir en tett og litt dissonerende klang. Jeg har også nå brukt septimakkorder her, og det bidrar til å tette akkordene enda mer:

ps 1: Her har jeg ikke fulgt dette prinsippet helt frem til den andre tonen i melodien. Jeg har på den akkorden heller valgt å beholde tonika, men gå ned på 7. trinn i bassen. Da får vi samme forhold som vi ville fått mellom basstonen og melodien, men med en litt ryddigere akkordklang. Bassen beveger seg også trinnvist ned til A og derfor «tåler» vi bedre dissonansen mellom basstonen og melodien.

ps 2: Den andre akkorden er skrevet slik: Cmaj7/B. Tonen etter skråstreken angir hvilken tone som skal spilles av bassen. I besifring er det vanlig å bruke engelske/internasjonale bokstaver. Det vil si at B er det som vi i Norge kaller for H, og Bb er det som vi kaller for B. Så i eksempelet over spilles en Cmaj7 med «H» i bassen. Jeg oppfordrer alle til å bruke de internasjonale begrepene her – det er ikke noe poeng i at vi i Norge skal si H istedet for B.