- Hvilke akkorder kan du bruke når du skal harmonisere en melodi?
- Harmoniser en melodi med hovedtreklangene
- Frisk opp en akkordrekke med enkle akkordbytter
- Bruk dominantakkorder for å få til lekre harmoniske forløp
- Lær deg diatonisk reharmonisering!
Dette er den første artikkelen i «Hamoniser en melodi – fra enkel til avansert harmonisering«. Hvis du vil lære mer om å sette akkorder til en melodi vil denne serien være midt i blinken for deg. Jeg vil vise deg en rekke teknikker, noen enkle og noen mer avanserte.
I denne artikkelen skal vi begynne med grunnlaget, nemlig det utvalget av akkorder vi skal bruke. På samme måte som en maler trenger et utvalg farger for å komponere et bilde må vi musikere ha et utvalg toner eller akkorder for å komponere musikk.
Når vi harmoniserer en melodi gjør vi gjerne dette i tre steg.
- Vi finner frem til de akkordene vi kan/vil bruke
- Vi lager et enkelt akkordforløp som vil fungere som grunnmuren for det endelige resultatet
- Vi bearbeider og reharmoniser for å få til en spennende og flott akkordrekke
Finn frem til akkordene
1 – finn ut hvilken toneart eller skala melodien går i
Det første vi må gjøre er å finne ut hvilken toneart melodien går i. Hvordan man gjør dette er det ikke så lett å gi noe fast svar på, men det er en del ting man kan se etter:
Er melodien bygget på dur- eller mollskalaen?
Går melodien i en av de andre kirketoneartene?
Har melodien faste fortegn?
Hva er grunntonen i melodien? På hvilken tone «lander» melodien?
Serien om skalaer kan være nyttig å klikke seg innom nå…
2 – skriv opp skalaen
Skriv opp skalaen som melodien går i. Denne skal vi bruke som utgangspunkt for å bygge akkorder. I resten av denne artikkelen bruker jeg Bb-dur skala som eksempel:
3 – bygg akkorder
På hvert trinn i skalaen vi kom frem til i trinn 1 bygger vi akkorder. Dette gjør vi ved å stable toner i tersavstand (annenhver tone om vi holder oss til de vanligste skalaene) på hvert skalatrinn. Bruk kun toner hentet fra skalaen. Det enkleste er å starte med treklanger, men bruk gjerne fireklanger om du er trygg på det!
4 – skriv akkordsymboler/besifringsymboler på akkorderne
Når vi har alle akkordene skrevet ut finner vi ut hvilke akkordertyper dette er. Så fører vi på rett besifringstegn over akkordene. Bruker vi treklanger kan vi få fire forskjellige akkorder: dur, moll, forminska og forstørra.Denne artikkelen om treklanger gir deg det du trenger å vite for å finne ut hvilke akkorder du får.
5 – identifiser hovedakkordene
Av alle akkordene vi har funnet er det tre som er ekstra viktige i starten. Dette er akkordene på 1., 4. og 5. trinn i skalaen. Jobber vi med treklanger kalles disse for hovedtreklangene. Når vi begynner å skisse opp akkordforløpet er det disse tre vi bruker først. Senere kan vi gå tilbake for å bearbeide og reharmonisere disse akkordene.
6 – klar til harmonisering!
Da har vi akkordpalletten klar og i neste artikkel skal vi se på hvordan vi kan bruke hovedakkordene for å lage et førsteutkast til harmonisering av melodien.
Stein Høyer says
En enkel og BRA første-artikkel om harmoniseringskunsten, Vidar !
Stein Pettersen says
En utålmodig mann er blitt pensjonist, nå har jeg tid til å gå litt mer grundig til verks. Denne musikkteorien hjelper godt! Elegant og pedagogisk presentert. Bra 👍