- Hvorfor har vi f-nøkler og g-nøkler?
- F-nøkkelen
I denne artikkelen skal jeg se på hvorfor vi skriver noter i g-nøkkel og f-nøkkelsystemer. En nøkkel i musikknotasjon angir hvor en spesiell tonehøyde skal noteres. En g-nøkkel angir hvor «enstrøket g» skal noteres. En f-nøkkel angir hvor «lille f» skal noteres. Hva er så «lille» og «enstrøken»? Dette skal vi oppklare om et lite øyeblikk!
Dilemmaet
Hvis vi skulle ha notert alle mulige notehøyder i ett og samme system ville vi fått veldig mange notelinjer. Det ville blitt veldig vanskelig å skjønne hvilke toner vi skulle spille:
Stort notesystem... forvirrende?
Løsningen: 5-linjesystemet
Derfor har notesystemet på 5 notelinjer blitt det vanlige. Men dette har også noen begrensinger, nemlig at det ikke er plass til så mange ulike notehøyder på bare 5 linjer (og 4 mellomrom). For å kunne notere både veldig lyse toner og dype toner har vi derfor gjort to grep:
- åpnet for hjelpelinjer over og under systemet. Hjelpelinjer angir noter som er over eller under de «faste» fem linjene. På den måten kan et 5-linjesystem med hjelpelinjer rekke over mange oktaver.
- definert ulike nøkler. Disse nøklene angir hvor en bestemt notehøyde skal noteres. De to mest vanlige nøklene er g-nøkkel og f-nøkkel. Det finnes også andre nøkler – bl.a. c-nøkkel – men de skal vi ikke komme inn på her.
Notesystem med hjelpelinjer
Hvor mange slike 5-linjesystem med hjelpelinjer kan vi klare oss med? For å kunne notere inn alle tonene vi trenger holder det med 2! Et system for å angi de lyse tonene og et system for å angi de mørke tonene.
Hvor mange toner trenger et sted å «bo»?
Vi skal først se på hvilke toner vi har. Et piano definerer det registeret som vi stort sett alltid holder oss innenfor når vi skriver musikk. Midt på pianoet finner vi enstrøken c. Over den har vi fire oktaver, og under har vi litt over 3 oktaver. Hver av disse oktavene har ulike navn. Hver c angir en ny oktav, og denne oktaven «varer» opp til neste c. Vi har da fra toppen av pianoet og nedover:
- Femstrøken c (dette er den lyseste tonen på et piano)
- Firestrøken oktav (fra h-en under femstrøken c og ned til neste c)
- Trestrøken oktav (fra h-en under firestrøken c og ned til neste c)
- Tostrøken oktav (fra h-en under trestrøken c og ned til neste c)
- Enstrøken oktav fra h-en under tostrøken c og ned til neste c)
- Lille oktav (fra h-en uder enstrøken c og ned til neste c)
- Store oktav (fra h-en under lille c og ned til neste c)
- Kontra oktav (fra h-en under store c og ned til neste c)
- Subkontra oktav (fra h-en under kontra c og ned til neste c. Pianoet går til subkontra a)
De mest brukte oktavene er fra trestrøken og ned til kontra oktav, dvs. 6 oktaver. Et femlinjesystem med hjelpelinjer (se bildet over) kan angi over tre oktaver. Derfor vil det holde med to systemer for å angi disse mest brukte oktavene, og det er nettop det g-nøkkelsystemet og f-nøkkelsystemet har tatt høyde for!
f- og g-nøkler løser problemet!
G-nøkkelen angir hvor vi finner enstrøken g og f-nøkkelen angir hvor vi finner lille f:
G-nøkkel og F-nøkkel angir enstrøken g og lille f
På den måten kan vi nå over følgende oktaver ved å bruke f- og g-nøkkelsystemet med hjelpelinjer:
Omfanget når vi bruker både f-nøkkel og g-nøkkelsystemet
Legg merke til at enstrøken c ligger midt mellom f-og g-nøkkelsystemet.
Konklusjon
Hvis vi bruker 5 notelinjer til å notere notehøyder vil det bli oversiktlig og greit å lese. Ved å bruke hjelpelinjer kan vi «få plass til» over tre oktaver på et 5-linjesystem.
G-nøkkelen angir hvor i et slikt 5-linjesystem vi finner enstrøken g. Dette nøkkelsystemet angir dermed de lyse registeret. Vi kan ved hjelp av hjelpelinjer notere toner helt opp i firestrøken oktav på en leslig måte.
F-nøkkelen angir hvor i et slikt 5-linjesystem vi finner lille f. Dette nøkkelsystemet angir dermed det mørke registeret. Vi kan ved hjelp av hjelpelinjer notere toner helt ned i kontraregisteret på en leslig måte.
F- og G-nøkkelsystemet overlapper hverandre. Med hjelpelinjer kan vi f.eks. notere toner i enstrøken oktav i f-nøkkelsystemet. Hvilken nøkkel vi velger når vi skriver for ulike instrumenter avhenger av i hvilket register de spiller mest.
emilie Storø says
må bare si at dette er en kjempebra bolgg!
lærer kjempemye nytt. Jeg går på musikklinjen i Narvik og er utrolig interesert i musikk så denne bloggen var virkelig til hjelp! :)
Vidar says
Hei Emilie!
Tusen takk for tilbakemelding! Så hyggelig å høre at bloggen kan være til hjelp! Lykke til videre med musikken! :-)
Ronny Kjølås says
Dette var virkelig et bra tiltak!
Er mange år siden jeg lærte om musikkteori på musikklinja, og det er ikke mye som sitter fast lenger :-) Veldig bra for oppfriskning! Skal anbefale denne bloggen, ja
Keep up the good work!
mathias says
jeg hadde en musikk prøve og denne siden hvar det eneste jeg pugget på! super blogg!
Vidar says
Hei! Det var hyggelig å høre! Håper det gikk bra på prøven da… :-)
tore steinset says
Sitter i Barcelona og funderer over alt en skulle lært mer av i ungdom og fikk lært mye av deg. Jaktet på g nøkkel eg skulle bruke i et maleri om lyden kraften i bølgene som bryter mot land noe som er perfekt bakgrunn i musikk for meg. Takk. Skrev ikke noe vebside for eg jobber med fler så søk da blir det noen tusener av treff du får. Hilsen stuerten
Vidar says
Hei! Så hyggelig at du kunne lære noe her da! :-)
Høres ut som et spennende bilde du holder på med! Er det mulig å få se resultatet når du er ferdig?
Lykke til i Barcelona!
Vidar
Stacy says
Utrolig bra blogg! Går på musikklinje selv, og anbefaler denne bloggen til alle som sliter med musikkteori. Lærer utrolig mye av alt det som står her, i og med at jeg kan litt fra før så er det ekstra lett å få med meg det jeg sliter med på skolen! Er kjempefornøyd! :)
Vidar says
Hei Stacy! Takk for det!
Så hyggelig å høre at bloggen er til nytte!
Lykke til videre med musikken!
Anonym says
Dette er ikke greit.
Hvorfor ikke bruke G-nøkkel på alt.
Istedet for bass-nøkkel kunne vi for eks. skrive G2 eller
G-8 så hadde alt vært løst. Med det mener vi med G2 eller
Geir Karlsen says
Hei.
Fin teori med sammenhengen melleom g- og f-nøkkel, men jeg som trombonist får et oktavproblem :-)
Fint om du fyller inn det.
Anonym says
good
Anonym says
Hjalp meg til å forstå litt mer av sammenhengen mellom G og F-nøkkel… tror jeg. God lesing hvertfall :)
Jørn says
Hei!
For å skille hvilke oktav vi befinner oss i lærte jeg å navngi notene slik: Eks.
lille oktav med små bokstaver( c, d, e , f osv…..), enstrøkne oktav med små bokstaver + ‘ (tøddel) en eller flere alt etter hvilken oktav. Store oktav: her bruker jeg store bokstaver – H, A, G, F osv…..
Mitt spørsmål er hvordan fortelle hvilke note det er snakk om dersom vi befinner oss i kontra, eller subkontra oktav. (store boktaver med uthevet skrift????) Her har jeg ikke mulighet å vise noten på notelinje (f-nøkkel eller masse hjelpelinjer).
Roar Jonson says
Jeg har fått en ESS-tuba og tilbud om å spille i et lite band med venner. Det var over 60 år siden jeg spilte i skolemusikken og da var alle notene laget i G-nøkkel. Nå har jeg fått en del noter i F-nøkkel. Disse må jeg transponere til G-nøkkel. Kan jeg derfor spille alle notene som DE STÅR og legge til kryss og b er på følgende måte:
F-nøkkel: G-nøkkel
0 b 3 kryss
1 b 2 kryss
2 b 1 kryss
3 b 0 kryss
4 b 1 b
5 b 2 b
Takknemlig for svar.
Vidar says
Hei! Bra spørsmål!
Jeg synes som regel det er best å skrive det så utvetydig som mulig… Det vil si at jeg prøver å unngå å bruke små og store bokstaver som inndeling. Skriver gjerne store C, lille F, kontra G osv. Og så bruker jeg C1, C2, C3 osv. for enstrøken, tostrøken osv… Da blir det ikke noe tvil.
Det er også noen tradisjoner der man gjør noe lignende i besifring i akkorder: Mollakkorder med små bokstaver og dur med store: C (c-dur) c (c-mol)…. Men også her blir det fort forvirring. Da er det ryddigere med C (c-dur) Cm (c-moll) osv.