Bluesskalaen og noen bluesskjemaer!

Bluesskalaen er en skala som de aller fleste har hørt om. Det er en skala med et helt spesielt særpreg, hovedsaklig på grunn av de såkalte blåtonene. Skalaen brukes mye i bl.a. improvisasjon. 

Oppbygning

Bluesskalaen består av 6 toner. Den ligner veldig på en mollpentaton skala, men har en ekstra tone som gjør at den får en ganske annen karakter. Tre av tonene i skalaen (tone nr. 2, 4 og 6) kalles for blåtoner. Disse skal egentlig intoneres litt mellom to toner, slik at vi får en helt spesiell klang i skalaen. Her er bluesskalaen fra tonen F:

Hvis vi regner om avstanden mellom tonene i halve trinn får vi denne rekken:
3-2-1-1-3-2
Så hvis du starter på en vilkårlig tone og flytter deg oppover med disse avstandene får du en bluesskala! :-)

Oppgaver:

• Skriv ned eller spill bluesskalaen fra noen eller alle de 12 tonene vi har.
• Komponer en melodi ved bare å bruke bluesskalaen.

Bruksområder

Bluesskjemaet
Bluesskalaen kan brukes i veldig mange sammenhenger. Det mest vanlige er å bruke den sammen med det tradisjonelle bluesskjemaet. Det er et akkordskjema på 12 takter som i utgangspunktet kun bruker tonika, subdominant og dominant (akkordene på 1. trinn, 4. trinn og 5. trinn i en vanlig dur/mollskala). Siden akkordene er hentet fra vanlig dur-/mollskala vil noen av skalatonene i bluesskalaen «krasje» med tonene i akkorden. Dette er med på å gi bluesen sitt særpreg. Hvis vi holder oss til blues i F får vi dette akkordskjemaet i dur:

og slik ser det ut om vi er i moll:

Bluesskalaen kan brukes når vi improviserer på disse akkordrekkene selv om noen av tonene i skalaen «krasjer» med akkordtonene. Vi kan bruke den samme skalaen gjennom hele skjemaet. Blues kan derfor være et godt utgangspunkt når man vil lære å improvisere. Man kan lære seg en skala og holde seg til denne igjennom hele akkordrekken.

Variasjoner

I tillegg til de akkordrekkene vi har over finnes det utallige varianter av bluesskjemaet. Det mest vanlige er å legge inn «turnarounds» i akkordene for å få en mer variert akkordrekke. Det er også mange eksempler på bluesskjemaer med et annet anntall takter enn 12.
Her er to variasjoner over bluesskjemaet:

Her er et enda mer utvidet bluesskjema:

I denne siste varianten er basen fortsatt det samme 12 takters skjemaet som vi har i moll. Kan du kjenne igjen de ulike akkordplanene (tonika, subdominant og dominant)? Skjemaet starter på tonika (Cm). På linje 3 går det over til subdominanten (Fm) og så tilbake til tonika (Cm) på linje 4. På linje 5 kommer dominanten (G7) etter et lite akkordrykk opp til Ab. Dette for å skape enda mer bevegelse og spenning i akkordene. Etter dette får vi en basslinje som flytter seg trinnvis ned til Db, som er tritonuserstatningen til G7. Denne akkorden er dominanten til Cm og leder dermed inn i en ny bluesrunde.