2 varianter av mollskalaen – harmonisk moll og melodisk moll

I denne artikkelen skal vi ta utgangspunkt i ren mollskala (se artikkelen om modale skalaer og kirketonearter. Vi skal så se på to varianter av denne skalaen: harmonisk mollskala og melodisk mollskala. 

Harmonisk mollskala

Vi skal begynne med å se på det som kalles – harmonisk mollskala
Denne skalaen har kun en tone som skiller seg fra ren mollskala – nemlig den 7. tonen. I en ren mollskala har vi liten septim, i en harmonisk mollskala har vi en stor setptim:

Det er ikke tilfeldig at vi hever den 7. tonen, og vi skal se litt på hvorfor akkurat dette skjer. For å finne ut hvorfor vi hever den 7. tonen i harmonisk moll må vi se litt på akkordene vi får når vi bygger treklanger/firklanger på skalatonene. Av disse akkordene er det en akkord som har en helt spesiell rolle…

Dominantakkordens betydning:

Her er alle akkordene vi får dersom vi stabler treklanger (i terser) på en ren mollskala:

I tradisjonell harmonilære er det tre akkorder som har en helt spesiell funksjon:
1.-trinnsakkorden: tonika
4.-trinnsakkorden: subdominant
5.-trinnsakkorden: dominant

Disse tre akkordene kalles hovedtreklangene. Akkorden på 5.-trinn (dominanten), har en helt spesiell rolle, nemlig at den leder mot tonika. Det som gjør at dominanten leder mot tonika er dominantens ledetone – tersen – som beveger seg trinnvis mot tonikas grunntone. Hvis vi bruker akkordene som vi har i den rene mollskalaen får vi da Am – Dm når vi går fra dominanten til tonika:

Her ser vi at dominantens ledetone ligger et helt trinn under den tonen den leder til (c-d). Dette fungerer sånn tålelig bra, men det vanligste er at dominantakkorden er en durakkord.

Bruker vi durdominant vil ledetonen ligge et halvt trinn under den tonen den leder til:

Når ledetonen ligger et halvt trinn unna tonen den leder til vil dette virke mye sterkere. Derfor foretrekker vi ofte å bruke durdominant når vi jobber med mollskalaer. Vi får dermed en ny tone inn i skalaen, i dette tilfellet tonen c#. Den harmoniske mollskalaen er født!

Den harmoniske skalaen blir ofte brukt når durdominanten ligger som akkord og løses gjerne opp igjen til en ren mollskala når vi går tilbake til tonika eller en av de andre akkordene.

Melodisk mollskala

Vi skal nå se på en annen variant av den rene mollskalaen – den melodiske mollskalaen. Denne er egentlig en slags modifisering av den harmoniske mollskalaen med mål om å få en mer flytende/trinnvis melodiføring. Hvis vi ser på avstanden mellom 6 trinnet og 7 trinnet i en harmonisk mollskala ser vi at dette blir en forstørra sekund (liten ters – 3 halve trinn):

Spesielt i vokalmusikken har mange komponister følt at dette hoppet mellom 6. og 7. trinn skaper problemer i forhold til å få en god og sangbar melodiføring. For å glatte litt ut det melodiske materialet har man derfor enten:

• beholdt den lille septimen (da er vi tilbake til ren moll)
• hevet 6. trinnet også – det er dette som kalles melodisk moll.

Hever vi både sjette og sjuende trinn i forhold til en ren mollskala får vi:

Denne skalaen brukes oftest når melodien leder trinnvis oppover mot grunntonen. Når skalaen spilles nedover bruker man gjerne ren moll i stedet.
Derfor har den melodiske mollskalaen to varianter:

• stigende (med hevet 6. og 7. trinn)
• synkende (som ren moll)

I jazz bruker man ofte kun den oppadstigende varianten av melodisk moll, også når skalen blir spilt nedover.