Arrangeringstips – lag et enkelt akkordunderlag – del 2

I forrige artikkel lagde vi et enkelt akkordunderlag til en melodi. Dette akkordunderlaget instrumenterte vi ut for 3 strykere. Resultatet ble et funksjonelt men kanskje litt platt og kjedelig arrangement. I denne artikkelen skal vi gå videre med dette arrangementet og se på hvordan vi kan lage litt mer fremdrift og variasjon i strykearret.

Verktøykassa og retningslinjer

Det er mange måter å skape variasjon i et akkordunderlag på. De verktøyene vi skal bruke her:

• gjennomgangstoner fra en akkordtone til en annen – enten ved å bruke den grunnskalaen som vi jobber med eller å bruke kromatiske toner.
• ulike rytmer i understemmene

Noen retningslinjer som kan være bra å følge er:

Fokus
Når man jobber med å krydre understemmene må man prøve å bevare fokuset på melodien. Hvis arrangementet blir så variert og avansert at det tar fokuset bort fra melodien så har vi et problem…

Ideøkonomisering
Det kan være lurt å bruke elementer fra melodien som utgangspunkt når man varierer understemmene. På den måten vil understemmene bygge opp under og forsterke de melodiske ideene og det blir også ryddigere i forhold til antall ideer som brukes.

Spillbarhet
God stemmeføring og melodiske linjer vil gjøre det letter å spille arret. Dette vil igjen føre til at arrangementet klinger bedre. Når man lager understemmene bør man derfor hele tiden tenke på hvordan det vil være å spille stemmene. Legg inn variasjoner, fraserings- og artikulasjonstegn som gjør at stemmene blir gode og gir mening for dem som spiller.

Til arbeidet! :-)

Her kan dere se det utgangspunktet vi kom fram til i forrige artikkel:

Hvis vi tar for oss de par første taktene i Fiolin 1 kan vi legge inn noen gjennomgangstoner fra a (3. slag 1. takt) til b (1. slag 2. takt) kan vi få noe slikt:
Originalt:

Bearbeidet:

Her har jeg brukt fraseringsbuer for å markere hvordan musikeren skal frasere denne melodibiten.

Slik kan vi jobbe oss igjennom hele låten. Legg inn gjennomgangstoner, rytmer og variasjoner i understemmene. Tenk på at det skal være god fremdrift og at melodien skal være i fokus. Her følger en variant med kommentarer (sammenlign med versjonen over):

Forkortelser: fiolin 1 = f1 osv.

I takt 1 har jeg tenkt at f1 og f2 skal ha god fremdrift inn mot 1-eren i takt 2. Dette har jeg gjort ved å legge åttedelsbevegelser inn mot akkordtoner disse stemmene lander på. Jeg har valgt å legge åttedelsbevegelsene på ulik plass i f1 og f2 for å få fremdrift helt frem til eneren. Hadde jeg lagt fire åttedeler i begge stemmene ville det ha blitt et «tyngre» melodisk grep som kunne ha tatt mer fokus fra melodien. Derfor har jeg også latt f3 ligge på c hele takten.

I takt 2 kommer f3 inn med en frase om overlapper frasene som  f1 og f2 har. I de to siste slagene i takt 2 dobler f3 melodien en oktav under, mens f1 og f2 får en liten pust mellom frasene. På siste slaget i andre takt har jeg brukt en kromatisk gjennomgangstone i f2. Dette fører til at vi får en E-durakkord på siste slaget i stedet for en moll akkord. (Se artikkelen om ulike treklanger for mer info om dur og moll). E-dur er dominantakkorden til A-moll så det betyr at dette vil fungere veldig bra så lenge ikke den kromatiske tonen (durtersen giss) krasjer med meloditonen.

I takt 3 har jeg også brukt en kromatisk gjennomgangstone, denne gangen i f1. Her har melodien åttedelsbevegelser og jeg syntes det passet fint med en underdeling av denne – altså sekstendeler i f1. f2 har firedelsbevegelser på det stedet for å «nøytralisere» litt bevegelsen i f1 slik at fokuset skal være på melodistemmen. Dette er på en måte også høydepunktet i sekvensen, og derfor kan man godt dra på med litt ekstra… :-)

I siste takt blir sekvensen avrundet ved at alle lander på en halvnote de to siste slagene. f1 og f3 har hver sin åttedelsbevegelse for å drive fremover mot denne siste halvnoten. For å få en mer naturlig og melodisk stemmeføring har jeg latt f2 og f3 krysse stemmer på siste tonen. f2 kunne ha landet på en g og f3 på en e, men jeg tror det vil være mer tilfredsstillende å spille en linje om leder i samme retning helt frem til sluttonen.

Ideøkonomisering: Jeg har prøvd å bruke musikalske elementer hentet fra melodien gjennom hele underlaget. Trinnvise bevegelser i firedeler eller åttedeler inn mot en akkordtone kommer igjen i melodien og dette bruker jeg også mye av i underlaget.  Her er samme arrangementet der jeg har ringet rundt nettop dette:

Hør hør…!

Her kan dere høre hvordan det endelige resultatet høres ut:

Noen enkle tips

Når du begynner å skrive et arrangement kan det være veldig lurt å alltid skrive akkordene med lange noteverdier først. Da kan man jobbe med voicinger, omvendinger, register osv. Når dette er på plass kan du begynne å krydre understemmene.

Begynn enkelt først og tenk hele tiden på hva som skal være i fokus. Krydre litt i gangen og stopp når du er fornøyd – helst før det blir for mye… :-)

Gjør understemmene så spillbare og melodiske som mulig. Hvis musikerne liker å spille stemmen sin vil arrangementet nesten spille seg selv.

Ikke glem å jobbe med artikulasjon, dynamikk og frasering! Det gir arrangementet liv!

Den beste måten å lære på er å gjøre ting mange ganger. Skriv så mange små og store arrangementer du klarer! Ikke vær for kritisk i starten, men prøv å lære litt mer for hver gang!

Lykke til med arrangeringen!