- Grunnleggende om akkorder – vi bygger ulike treklanger
- Besifringssymboler – hvordan besifrer vi grunntreklangene?
- Grunnleggende om akkorder: septimakkorder
- Akkordenes omvendinger
- Dominantakkorden – hvor leder dette hen?
- Slik kan du bruke dimakkorden
I denne artikkelen vil jeg ta for meg det mest grunnleggende innen akkordlæren, nemlig hvordan vi kan bygge de vanligste treklangene. Jeg skal forklare hvordan vi kan lage følgende treklanger:
- dur
- moll
- forminsket
- forstørret
For å lage disse akkordene trenger vi kun to ingredienser: store terser og små terser.
En ters er et av intervallene vi har, og intervall betyr avstanden mellom to toner i tonehøyde. Du kan lese mer om durskalaens intervaller i denne artikkelen.
Små og store terser
Vi skal begynne med å smake litt på ingrediensene hver for seg.
En liten ters er avstanden fra en tone til en annen tone som ligger 3 halve trinn over eller under.
liten ters
En stor ters er avstanden fra en tone til en annen tone som ligger 4 halve trinn over eller under.
stor ters
Dur og moll
For å lage en durtreklang stabler vi først en stor ters og så en liten ters oppå hverandre.
For å lage en molltreklang gjør vi det motsatte, nemlig å først stable en liten ters og så en stor ters oppå hverandre.
Dette betyr at avstanden mellom yttertonene i akkorden er lik på begge akkordene og at det er den midterste tonen som «bestemmer» om det er dur eller moll (se figuren under). Avstanden mellom ytterpunktene er forøvrig en ren kvint.
Dur- og molltreklanger
Og på noter fra tonen g:
Dur og moll fra tonen g
Forstørra og forminska treklanger
De to siste treklangene vi skal se på er forstørra og forminska. Det er bare to mulige kombinasjoner av ingrediensene våre igjen hvis vi skal holde oss til treklanger, nemlig:
Stor ters + stor ters = forstørra treklang. Dette blir en durakkord med forstørra kvint.
og
Liten ters + liten ters = forminska treklang. Dette blir en mollakkord med forminska kvint.
Forstørra og forminska treklang
Og på noter:
Forstørra og forminska treklanger fra tonen g
Her kan du se en video hvor jeg bygger ulike treklanger
Litt å tygge på til slutt
Da har vi vært igjennom de ulike treklangene vi har, og i neste artikkel i denne serien vil jeg gå videre med å vise hva som skjer når vi legger på en ters til oppå en treklang. Da får vi fire toner – fireklanger – og avstanden mellom bunntonen og topptonen blir en septim. Disse akkordene kalles derfor septimakkorder.
Mens du venter i spenning på den artikkel kan du skrive en dur-, moll-, forstørra og forminska treklang fra hver av disse tonene:
Bygg akkordene vi har gjennomgått fra hver av disse tonene
Hvis du vil se fasiten, kan du klikke her!
Lykke til!
Ingvild says
Kjempebra Vidar:) Takk:=)
Per says
Veldig nyttig side!
ESL says
Hvordan vet man hvilken vei notehalsen skal stå i treklangene?
Vidar says
Hei!
Bra spørsmål! Dette er jeg litt usikker på, men jeg tror jeg fant en lur måte å sjekke det ut på…
Jeg åpnet notasjonsprogrammet mitt og testet ut hvordan det løser dette.
Her er en liten video der jeg tester det ut.
https://www.youtube.com/watch?v=L3evOge5B28
Ble jeg noe klokere?
Ja, litt… men kanskje det er noen som vet hvilke regler som virkelig gjelder her?
Børre Dalhaug says
La en flerklangs notes diatoniske avstand fra midtlinjen representeres ved et heltall der midtlinjen selv er tallet 0, høyere noter er positive heltall og lavere noter negative heltall.
Dersom summen av alle disse avstandene er større enn eller lik null skal notehalsen oppover.
Slik ville jeg programmert det om jeg skulle laget et notasjonsprogram :-)
Børre Dalhaug says
Fortegnsfeil ;-) Mente nedover :-)
Anonym says
Tror det er så enkelt at til og med h som er midt i blant de fem linjene har halsen nedover og de over har halsen oppover og notene lavere enn h har halsen nedover