Tritonuserstatningens hemmeligheter – 5 spørsmål og svar

Jeg tenkte jeg skulle lage en liten tritonuserstatningsFAQ. Det er mange myter og rykter knyttet til dette begrepet, og jeg ser det på som min samfunnsplikt å prøve å rydde litt opp i dette. For mange kan det gå kaldt nedover ryggen bare av ordet «tritonus»! Dette skumle intervallet som en gang til og med var forbudt å bruke! Og som har kallenavnet djevelens pekefinger…

Blir dette for sterk kost så STOPP å lese nå!

For dere andre nysgjerrige og uredde sjeler, her er de mest stilte spørsmålene – OG svarene!

– Hva er tritonuserstatninger?

– Hvorfor fungerer tritonuserstatninger?

– Når kan vi bruke tritonuserstatninger?

– Hvorfor skal vi bruke tritonuserstatninger?

– Er der noen forsiktighetsregler ved bruk av tritonuserstatninger?

Hva er tritonuserstatninger

En tritonuserstatning er kort fortalt at vi erstatter en dominantseptimakkord med en annen dominantseptimakkord. Og ikke en hvilken som helst annen dominantseptimakkord (heretter bare kalt D, for å unngå skrivekrampe før jeg er halvveis i artikkelen…) men en D som ligger en tritonus unna den opprinnelige D-en.

Hvorfor fungerer tritonuserstatninger?

I en dominantsept…, jeg mener – D, er de to viktigste tonene tersen og septimen. Det er for så vidt de to viktigste tonene i enhver septimakkord, men kanskje litt ekstra viktig i D-er. I en D danner disse to tonene intervallet tritonus! Dette intervallet gir gjerne inntrykk av å være ustabilt og vil veldig gjerne lede videre til to andre toner. Noe som faktisk skjer når vi leder en D inn til en Tonika (Heretter kalt T, ikke på grunn av skrivekrampe, men for å beholde en viss konsistens i forkortningene). Se noteeksemplene, og klikk på lydsporene for å høre hvordan det høres ut…

Først en tradisjonell variant:

G7 – C – lydeksempel:

Så en variant som vi ofte finner i jazzvoicinger, nemlig at vi lander på en sekstakkord.

G7 – C6 – lydeksempel

Så til selve kjernen!
Tersen og septimen er de viktigste tonene i en D. I eksemplet over er dette tonene H(ters) og F(septim) i akkorden G7. Det finnes også en annen akkord som har akkurat disse tonene som sine viktigste toner, ja jeg mener da ters og septim. Dette er akkorden Db7. I Db7 har vi H som septim (egentlig Cb) og F som ters.

Aha…! Ringer det en klokke? Så lenge vi beholder de to viktigste ledetonene inn til T kan vi kanskje bruke Db7 istedet for G7? Svar: Jepp! Og hvor langt unna G ligger Db? ….. Nemlig! (for de som ikke vil tenke selv… se første del av ordet øverst på siden for svaret…)

Slik høres dette ut:

Db7 – C – lydeksempel

Db7 – C6 – lydeksempel

Dette betyr at vi kan bytte ut en dominantseptimakkord med en annen dominantseptimakkord som ligger en tritonus unna. Over eller under? Det spiller ingen rolle! … blir samme akkorden…

Når kan vi bruke tritonuserstatninger?

Når vi støter på en D som leder inn mot sin T.

Det er også ekstra flott å bruke når vi har en 2-5-1 progresjon. Det vil i C si: Dm7-G7-C. Bytter vi ut G7 med Db7 får vi da: Dm7-Db7-C. Her får bassen en kromatisk bevegelse inn mot C, og det fungerer kjempebra!

Dm7 – Db7 – C6 – lydeksempel

Hvorfor skal vi bruke tritonuserstatninger?

Stikkord her kan være variasjon, mer krydra harmonier, gode ledetoner i bassen og selvfølgelig for å briefe litt!
– «Oi! Hva gjorde du der?!?»
– «Åh… hehe… det var ingenting. Bare litt tritonuserstatning…»
(Bare pass på at du kan si ordet helt feilfritt før du bruker det)

Er der noen forsiktighetsregler ved bruk av tritonuserstatninger?

Ja.
Hvis man bruker det under en melodi, så må man passe på at ingen av tonene i tritonuserstatningen kolliderer med meloditonene på en måte som ikke låter bra… :-) Ligger en akkordtone en halv tone unna en meloditone kan det være et dårlig tegn. Ikke nødvendigvis, men det kan være det. Her må ørene bestemme!!!